Den 28.august 1972 ble det holdt et konstituerende møte mellom Risør og Omegn Jeger og Fiskerforening og Gjerstad Jeger og Fiskerforening for å danne Gjerstadskogenes Fellesorganisasjon. Tilstede fra Risør: Anders P. Østerholt, Tore Mortensen, Erling Halvorsen og Odd Næss.

Fra Gjerstad: Åge Smestad, Kåre Apeland og Lars Sundsdal.

Fellesorganisasjonens første styre var:

Det første som måtte ordnes opp i var detaljer mellom Statsskog og Fellesorganisasjonen. Det var ang. bomavgifter, hytter, karter, båter, jaktkort m.m. Det ble bestemt at det skulle utstedes 60 kort, som fordeles med 30 kort til hver forening. Av disse skulle det være 20 helårskort og 10 weekendkort. Prisene skulle være: kr. 15,- og kr. 5,-

Etter det første året var det en del misnøye med jaktkortordningen. Det ble da bestemt at det innføres 2 dagers kort til kr. 10,- for medlemmer og kr. 20,- for ikke medlemmer. Det ble etterhvert også opprettet faste utsalgssteder. I dag selges det 90 sesongkort, 20 ukekort hver uke og 20 dagskort hver dag. Det ble også innført fiskekort til kr. 10,- Barn under 16 år kunne fiske gratis.

Jens Petter Nilsen fra Risør ønsket å lage en avhandling i forbindelse med studier ved Zoologisk laboratorium i Oslo. Denne rapporten skulle ta for seg vann og vassdrag i Gjerstadskogene. Dette ble sett på som interessant, og Gjerstad JFF skulle i samarbeid med skogforvalter Garaas skaffe frem opplysninger til dette prosjektet.

Jakt og fiskestellet kom tidlig igang, og allerede i 1973 ble de første 11 harene fra øyene i skjærgården satt ut i terrenget som Fellesorganisasjonen leier. Etter dette er det blitt satt ut flere hundre harer fra øyene i Risørskjærgården. Da rapporten fra Jens Petter forelå, viste det seg at vannkvaliteten var dårlig i de fleste av vannene. Kalking ville da være etgodt tiltak. Det ble satt igang kalking for egne midler, samt at det ble skaffet 2000 ørretyngel for utsetting i Marksettjenna, Kabretstea og Langtjenn.

I 1975 ble det prøvefisket med 4 garn i Marksettjenna, Kabretstea og Heilands-vann med følgende resultat: Kabretstea: 14 fisk i størrelsen 12 - 40,5cm og med en vekt på 30 - 670 gr. Ph var 5,0. Marksettjenna: 25 fisk i størrelsen 19,5 - 25,5cm og med en vekt på 130 - 260 gr. Ph var her 5,25. Heilandsvann: Ingen fisk i garnene. Etter dette prøvefisket ble ytterligere 2000 ørretyngel satt ut i vannene og samtidig fortsatte arbeidet med utkjøring av kalk og skjellsand. Damanlegget i Marksettjenna og Kabretstea var i dårlig forfatning og disse trengte å bli reparert, noe som ble gjort effektivt og greit.

Etter hvert som årene gikk ble også andre vann og dammer reparert, der iblant Uvdalsvannet og dammen der. Her ble det også kalket og kjørt ut store mengder skjell-sand. Etterhvert ble det også satt ut ørretyngel i dette vannet. Ved prøvefisket i Bjørnstadvannet ble det fisket med 10 garn av forskjellig omfar. Resultatet ble 40 ørret i størrelsen 300-400 gr. Den største veide 600 gr. I Uvdalsvannet var resultatet 5 fisk i størrelsen 17 - 23cm.

I 1977 fikk Fellesorganisasjonen tillatelse til å drive utleie av elgjakten, et tillbud som ble svært populært blant storviltjegerne. Prisen som Statskog forlangte var kr.960,- for ikke felte dyrog kr. 3000,- for felte dyr + kr. 18,- pr. kg. Før denne avtalen kunne godkjennes, ble det i regi av Statskog og Fellesorganisasjonen utført flytelling av elg og rådyr i terrenget. Statskog driver selv utleie av elgjakten idag.

Det kom et tilbud fra bladet "Vi menn" om Fellesorganisasjonen ønsket et samarbeid ang. utsetting av storfugl. Dette var et meget interessant tiltak og i den forbindelse ble all storfugljakt ulovlig. Det første året ble det satt ut 4 tiur og 4 røy. Etterhvert som tiden gikk og terrenget ble et interessant jakt og fiskeområde, ble det innført jakt og fiskeoppsyn i Fellesorganisasjonen regi, med økonomisk støtte fra Statskog. Kalkingsarbeid og utsetting av ørretyngel fortsatte. Resultatene av prøvefisket var meget gode og fisken ble stadig større.

På slutten av 70 tallet ble arbeidet med bygging av terskel ved Ljådalsdammen sluttført. Dette arbeidet kostet ca. kr. 48.000,- og ble støttet av Aust Agder Fylke v/miljøavd., Grenland Skogforvaltning og Fellesorganisasjonen.

Prosjektet med utsetting av storfugl fortsatte for fullt og det ble etterhvert satt ut fugl på Drivheia, Kalvåsen/Matknapp, Heiland/Risfjell, Hundefjell, Solhom/Marishei, Navassfjell og Uvdalen. Det ble videre utført telling av skogsfugl gjennom hele sommeren, og denne tellingen foregikk over 5 år etter faste ruter og etter faste tider. Tellingen skulle kartlegge skogsfuglbestanden for å se om utsetting hadde noe for seg. Allerede etter de to første årene viste det seg at bestanden av skogsfugl var tredoblet.

En kan nå se at arbeidet i terrenget begynner å gi veldig gode resultater, bl.a. fisken i vannene blir stadig større og vannkvaliteten bedre. Fellesorg. åpnet for fiske i alle vann i terrenget. Prisen på fiskekort var kr. 10,- for medlemmer og kr. 25,- for ikke medlemmer, og det var kun tillatt med stangfiske.

Fellesorganisasjonen startet påbegynnelsen av 80 tallet planlegging og opparbeiding av raste- og badeplasser ved Heiland. I dag står det et flott anlegg der, med mange muligheter for ung og gammel. En del arbeid gjenstår, det er bl.a. toalett, molo for handicappede slik at de kan få tilgang på fiskemuligheter.

Dette arbeidet blir utført med støtte fra Gjerstad Kommune, Aust Agder Fylke og Fellesorganisasjonen. Skogsfuglprosjektet fortsetter og det viser seg at bestanden er mindre enn på slutten av 70 tallet - omkring en halvering. Etter samarbeid med Gjerstad Viltnemnd ble det satt ut 12 canadagjess i terrenget. Denne utsettingen viste at disse fuglene trivdes godt,hekking ble det også. Etterhvert ble det satt ut flere, og etter som bestanden økte ble det laget hekkeplattformer slik at gjessene kunne finne seg bedre tilrette. Resultatet av dette arbeidet er at det i dag er lov å jakte canadagås i terrenget.

Midt på 80 tallet ble det innført rovviltpremiering i terrenget for å prøve å få ned den store bestanden av rovvilt. Dette tiltaket var nyttig og etter noen år ble denne ordningen avsluttet, men er idag gjeninnført, med gode resultater. De siste årene har det meste av tiden gått med til vedlikehold og kultivering av terrenget, alt fra utkjøring av kalk, skjellsand, utsetting av hare og skogsfugl, samt vedlikehold av bekker og vann.

Fra starten av og frem til i dag har det blitt utført mange dugnadstimer i terrenget. Det meste av arbeidet er utført av Gjerstad JFF og vi kan takke disse ildsjelene for godt utført arbeid gjennom mange år. Fellesorganisasjonens mål er og har vært å legge forholdene til rette slik at området skal være attraktivt for alle grupper som ønsker å utøve jakt, fiske og friluftsliv i Gjerstadskogene.