* arten produserer et høstningsverdig overskudd * arten har betydning som ressurs i form av kjøtt, pels eller annet * at det er knyttet jakt- og fangsttradisjoner til arten * skade arten gjør Viltorganene Som et ledd i MIK-reformen, er kommunene nå tillagt ansvar for viltforvaltningen på kommunenivå. Fra og med 01.01.93 opphørte den tidligere ordningen med statlige viltmemnder, og kommunen overtok ansvar og myndighet. Kommunene bestemmer selv hvordan de velger å organisere sitt arbeid innenfor viltforvaltningen. Dagens offentlige viltforvaltning: - Regjeringen (Kongen i statsråd) - Miljøverndepartementet - Direktoratet for naturforvaltning - Fylkesmannen - Kommunen Vern av viltets leveområder Gjennom viltlovens §§ 7 og 8 ligger det muligheter for biotopvern og regulering av ferdsel for å sikre viltinteressene. Det kan blant annet være aktuelt å nytte bestemmelsene for å sikre viltet mot ferdsel og forstyrrelser innen avgrensede områder og tidsperioder. Ferdselsforbud i villreinens kalvingsområder i kalvingstiden er et forhold hvor det kan være aktuelt å benytte disse bestemmelsene. NJFF har ved en rekke anledninger bedt om at det fastsettes forskrifter som gir nærmere retningslinjer for bruk av disse mulighetene til å sikre viltinteressene. Kombinert med bruk av andre bestemmelser som plan- og bygningsloven og bestemmelsene om rikspolitiske retningslinjer, vil en aktiv og fornuftig bruk av viltloven på dette område utgjøre et viktig verktøy for forvaltningen av viltet og dets leveområder. Jaktbare arter, jakttider mm På bakgrunn av jaktbarhetskriteriene bestemmer Kongen (Miljøverndepartementet) hvilke arter det kan åpnes for jakt på, og de fastsetter jakttidsrammene for de aktuelle artene. Jakttidsrammene er absolutte yttergrenser for det tidsrom det kan fastsettes jakttider for de enkelte artene. Fredningsprinsippet: Alt vilt, inkludert dets egg, reir og bo er fredet med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Kriterier for hvorvidt en art kan gjøres jaktbar eller ikke:
Lov om viltet
DATO: 29.05.1981 nr. 38
DEPARTEMENT: MD (Miljøverndepartementet)
PUBLISERT: ISBN 82-504-1307-5
IKRAFTTREDELSE: 02.04.1982
SIST-ENDRET: L23.02.1996 nr. 8 fra 01.07.1996
Jfr. tidligere lover 20 mai 1899, 14 des 1951.
§ 2. (lovens virkeområde) Med vilt menes i denne lov alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr. Loven gjelder også i Norges økonomiske sone.1 1 Jfr. lov 17 des 1976 nr. 91.
§ 3. (fredningsprinsippet) Alt vilt, herunder dets egg, reir og bo er fredet med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Ved vedtak om jaktbarhet og jakttider etter § 9 skal det særlig legges vekt på at arten produserer et høstingsverdig overskudd og at den har ressursbetydning. Det skal også legges vekt på jakt- og fangsttradisjon i vedkommende område og på den skade viltet gjør. Det er forbudt1 å fange, jage, drepe, eller skade fredet vilt. Dersom det er nødvendig for å hindre skade på person eller eiendom, er det tillatt å avlive smågnagere og krypdyr. Forbudet etter § 24 og § 25 gjelder ikke slik avliving. Ved enhver virksomhet skal det tas hensyn til viltet og dets egg, reir og bo, slik at det ikke påføres unødig lidelse og skade. 0 Endret ved lov 8 april 1983 nr. 17. Endres ved lov 11 juni 1993 nr. 106 (fra den tid Kongen bestemmer). 1 Jfr. § 56.
§ 5. (Opphevet ved lov 3 juli 1992 nr. 95.)
§ 6. (viltorganenes arbeidsoppgaver) Viltorganene skal arbeide for å fremme formålet med loven1 og gi myndigheter og organisasjoner, bedrifter og personer bistand, råd og veiledning i saker om viltforvaltning.2 Kongen3 kan gi nærmere regler om viltorganenes organisasjon og virksomhet. 0 Endret ved lov 3 juli 1992 nr. 95. 1 Jfr. § 1. 2 Jfr. § 36 og kap. VIII. 3 Direktoratet for naturforvaltning.
§ 6a. (Opphevet ved lov 11 juni 1993 nr. 106.)
§ 8. (ferdselsregulering i utmark) For å hindre skade eller ulempe kan Kongen1 gi forskrifter for gjennomføring av større arrangementer i utmark, og for naturstudier, fotografering m.v. og for ferdselsformer som i særlig grad kan være skadelig for viltet. 1 Miljøverndepartementet iflg. res. 7 des 1990 nr. 955.
§ 10. (dager med jaktforbud) Jakt og fangst er ikke tillatt i tiden fra og med 24. desember til og med 31. desember og ikke på langfredag, påskeaften og første påskedag.
§ 11. (felling av vilt til forsvar av person eller bufe og tamrein) Vilt kan felles uten hensyn til fredning når felling må anses påkrevet for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. På samme måte kan eieren, eller noen som opptrer på eierens vegne, felle vilt under direkte angrep på bufe og tamrein. Kongen kan bestemme at bestemmelsen i annet ledd ikke skal gjelde for spesielt truede arter eller spesielt truede bestander av enkelte arter. Felling og forsøk på felling i henhold til første og annet ledd skal straks meldes til kommunen og politiet. 0 Endret ved lover 8 april 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95, 11 juni 1993 nr. 106, 25 aug 1995 nr. 59.
§ 12. (fellingstillatelse på rovvilt som gjør skade) Etter nærmere regler som Kongen fastsetter kan departementet,1 uten hensyn til de regler som ellers gjelder, gi tillatelse til felling av et bestemt antall individer av en rovviltart som gjør skade av vesentlig betydning på bufe eller tamrein.2 Fellingstillatelsen skal være begrenset til et bestemt område og et bestemt tidsrom. 1 Direktoratet for naturforvaltning. 2 Jfr. § 35.
§ 13. (felling av hjortevilt og bever som gjør skade) Kommunen kan gi tillatelse til felling av hjortevilt og bever som gjør skade av betydning på fast eiendom, avling, frukttrær eller bærbusker eller vesentlig skade på skog. Kommunen kan bestemme at det felte dyr skal tilfalle den jaktberettigede mot tilsvarende fradrag i hans fellingskvote.1 Ellers tilfaller det felte dyr eller verdien av dette, Viltfondet.2 Kommunen kan gi særlig tillatelse til å fjerne beverbolig eller dam for å hindre vesentlig skade ved oversvømmelse. 0 Endret ved lover 8 april 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95. 1 Jfr. § 35. 2 Jfr. § 43.
§ 14. (felling av andre viltarter som gjør skade) Departementet1 kan gi forskrifter om at bestemte viltarter som gjør skade i nærmere angitte tilfelle, kan felles uten hensyn til fredning og jakttider. Forskriftene kan gjelde felling hele året eller bestemte tidsrom og for hele landet eller bestemte områder. Forskriftene kan bestemme at det vilt som felles etter første ledd, skal tilfalle Viltfondet.2 Et vilkår for felling etter foregående ledd er at eier, bruker eller rettighetshaver i rimelig utstrekning har forsøkt andre tiltak for å avverge skade. 0 Endret ved lov 8 april 1983 nr. 17. 1 Direktoratet for naturforvaltning. 2 Jfr. § 43.
§ 14a. (felling av vilt som vesentlig reduserer andre arters reproduksjon) Departementet kan gi forskrifter om felling utenom fastsatt jakttid av bestemte viltarter som vesentlig reduserer andre arters reproduksjon. Reglene i § 14 første ledd gjelder tilsvarende. 0 Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 106.
§ 15. (felling av vilt i særlige områder) Direktoratet kan uten hensyn til regler om fredning og jakttider gi fellingstillatelse på:
§ 16. (fellingstillatelse på hjortevilt og bever - minsteareal) Direktoratet bestemmer i hvilke områder jakt på elg, hjort, villrein, rådyr, dåhjort og bever kan drives. Direktoratet fastsetter minsteareal eller kvoter for felling av dyr av arter nevnt i første ledd. Kommunen utsteder fellingstillatelse i samsvar med areal- eller kvotefastsettelsen. Når særlige omstendigheter foreligger, kan direktoratet gjøre unntak fra reglene i annet ledd. 0 Endret ved lover 8 april 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95, 11 juni 1993 nr. 106.
§ 17. (rettet avskyting og andre vilkår for felling) I fellingstillatelsen etter § 16 kan det settes som vilkår at det skal felles hann eller hunn og eldre eller yngre individ av vedkommende viltart. Departementet1 kan gi nærmere regler om utstedelse av fellingstillatelse og herunder sette som vilkår for storviltjakt at eiendommer slås sammen etter reglene i kapittel VIII. 1 Direktoratet for naturforvaltning.
§ 18. (grunnlaget for minsteareal) Ved fastsettelse av minsteareal og fellingskvote skal det tas hensyn til bestandens størrelse, artens levevilkår i det enkelte distrikt og den skade vedkommende viltart volder.
§ 20. (bruk av våpen under jakt) Til felling av vilt under jakt kan bare brukes skytevåpen med ladning av krutt. Til jakt er bruk av hagle for mer enn to skudd og helautomatisk rifle forbudt. Bruk av selvskudd til felling av vilt er forbudt. Det samme gjelder bruk av kunstig lys i jaktøyemed, bortsett fra åtejakt på rev, når lyskilden er fast anbragt på husvegg. Departementet1 gir nærmere forskrifter om de skytevåpen og den ammunisjon som det skal være tillatt å bruke under jakt, og om hvordan våpen og ammunisjon skal oppbevares og medbringes under jakt. 0 Endret ved lov 8 april 1983 nr. 17. 1 Direktoratet for naturforvaltning.
§ 21. (bruk av motordrevet fremkomstmiddel under jakt) Det er forbudt under jakt:
§ 22. (svømmende dyr) Svømmende hjortevilt må ikke jages eller avlives med mindre det forfølges som såret.
§ 23. (bruk av hund under jakt) Bruk av løs, på drevet halsende hund er forbudt unntatt for jakt på hare, rødrev og gaupe. For jakt på andre arter kan direktoratet gi samtykke for det enkelte område. Direktoratet fastsetter til hvilke tider jakt med hund etter første ledd kan foregå. Tidene kan settes forskjellig for ulike deler av landet og de kan gjelde bestemte hunderaser. Det kan settes som vilkår for bruk av hund at jakten skjer på område av en bestemt minstestørrelse. 0 Endret ved lov 8 april 1983 nr. 17.
§ 24. (fangst) Bruk av fangstredskaper er forbudt med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov.1 Departementet2 gir forskrifter om fangst der dette kan være av betydning for næringsgrunnlaget og ellers der det er nødvendig for å begrense skader som viltet gjør. Det kan herunder fastsettes krav om typegodkjenning av fangstredskaper og om betaling av gebyr for å få et redskap typegodkjent. 0 Endret ved lov 11 juni 1993 nr. 106. 1 Jfr. § 14 tredje ledd. 2 Direktoratet for naturforvaltning.
§ 25. (bruk av gift) Bruk av gift eller kjemikalier til avliving er forbudt.1 Departementet2 kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra forbudet. 1 Jfr. § 14 tredje ledd. 2 Direktoratet for naturforvaltning.
§ 26. (fullmakt for Kongen til å gi forskrifter) Kongen1 kan gi nærmere regler
§ 27. (grunneierens enerett til jakt og fangst) Med de innskrenkninger som er fastsatt i denne lov1 og i forskrifter gitt i medhold av loven, har grunneieren enerett til jakt og fangst.2 1 Jfr. §§ 33 og 34 tredje ledd. 2 Jfr. §§ 46 og 52.
§ 28. (jaktrett for bruker, leie av jaktrett)1 Overlater grunneieren sin eiendom til noen annen til bruk, skal brukeren ha jaktretten med mindre annet er avtalt. Forbeholder grunneieren seg jaktretten, kan jakt ikke drives på brukerens åker og eng i tiden fra og med 1. mars til og med 30. september. Jaktrett kan ikke skilles fra eiendommen for lengre tid enn 10 år om gangen, uten når jaktretten følger bruksretten til eiendommen. På jordskifte2 kan det allikevel bestemmes at jaktretten fortsatt skal være felles helt eller delvis. Avtale om særskilt bortleie av jaktrett skal være skriftlig. Gjelder avtalen for mer enn 5 år, skal leier og utleier sørge for at melding om leieforholdet med opplysning om vilkårene straks blir sendt kommunen. Fremleie av jaktrett kan ikke finne sted uten samtykke fra den som har jaktretten etter § 27. Kongen kan gi regler om forbud mot fremleie av jaktrett. Overlater grunneieren til noen annen enn grunnens bruker å utøve jakten, er også eieren ansvarlig for økonomisk skade som jakten volder brukeren. Reglene i denne paragraf om retten til jakt gjelder også retten til fangst. 0 Endret ved lover 8 april 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95, 11 juni 1993 nr. 106. 1 Jfr. § 41. 2 Jfr. lov 21 des 1979 nr. 77.
§ 29. (retten til jakt i sameiestrekning) I sameie1 har alle med eiendomsrett eller bruksrett til skog, havnegang, slått eller grunn rett til jakt og fangst med mindre annet følger av avtale eller annet rettsgrunnlag. Rettighetshaver etter første ledd kan med en måneds varsel innkalle de øvrige til et møte til valg av et styre på inntil 5 medlemmer som skal forvalte jakten og fangsten i sameiet. Styret skal i samarbeid med kommunen utarbeide forslag til regler for forvaltningen. Forslaget skal forelegges alle rettighetshaverne til uttalelse før direktoratet fastsetter reglene. Gir sameiets størrelse og tallet på rettighetshavere grunn til det, kan direktoratet etter å ha innhentet uttalelse fra kommunen sette forbud mot jakt og fangst inntil regler er fastsatt etter annet ledd. Forbudet med opplysning om når det trer i kraft skal kunngjøres på den måte som er vanlig i distriktet. Reglene i annet og tredje ledd gjelder tilsvarende når tre eller flere eiendommer har retten til jakt og fangst i fellesskap. Er jaktregler ikke fastsatt i samsvar med denne bestemmelse eller som ledd i jordskifte, kan jakt og fangst i sameiet bare utøves av en person om gangen for hver som har slik rett etter første ledd. 0 Endret ved lover 8 april 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95. 1 Jfr. lov 18 juni 1965 nr. 6.
§ 30. (retten til jakt i bygdealmenning) For jakt og fangst i bygdeallmenning gjelder bestemmelsene i lov av 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger kap. 7. 0 Endret ved lover 8 april 1983 nr. 17, 19 juni 1992 nr. 61.
§ 31. (retten til jakt og fangst på statens grunn) På statsgrunn som ikke reguleres av lov av 6 juni 1975 (Fjelloven) er småviltjakt og fangst tillatt mot løsning av jaktkort og betaling av vederlag for norske statsborgere1 og for alle som det siste året har vært og fortsatt er bosatt i Norge. Reindriftsamenes jakt og fangst reguleres av reindriftslovens2 § 14. Departementet3 kan gi nærmere regler om all jakt og fangst på statens grunn utenfor statsalmenning herunder om lavere pris og fortrinnsrett til jakt og fangst for fast bosatte i kommunen og om utlendingers jaktadgang. 0 Endret ved lov 8 april 1983 nr. 17. 1 Jfr. lover 8 des 1950 nr. 3, 25 mai 1979 nr. 19. 2 Lov 9 juni 1978 nr. 49. 3 Direktoratet for naturforvaltning.
§ 32. (grensen for grunneiers jaktrett mot vann) På elv og innsjø går grunneiers rett til jakt og fangst så langt som hans eiendomsrett.1 Mot hav og fjord går grunneiers rett til jakt og fangst så langt som landet ligger tørt. Utenfor denne grense og på grunner og skjær som er overskylt ved alminnelig høyvann og ikke tilligger noen eiendom som kobbeveide, er jakt og fangst tillatt for norske statsborgere2 og alle som det siste året har vært og fortsatt er bosatt i Norge. Direktoratet kan i enkelttilfelle gi utlendinger som ikke er bosatt i Norge adgang til slik jakt. 1 Jfr. lov 15 mars 1940 nr. 3 kap. 1. 2 Jfr. lover 8 des 1950 nr. 3, 25 mai 1979 nr. 19.
§ 33. (grunneiers jaktrett på vei) Eier av vei med tilbehør har ikke rett til jakt og fangst på denne uten at han også eier tilstøtende grunn. Den som eier grunnen på begge sider av en vei, har retten til jakt og fangst på veien selv om han ikke eier denne. Hvor vei danner grense mellom grunn som tilhører forskjellige eiere og ingen av disse eier veien, har hver av grunneierne rett til jakt og fangst på veien. Reglene om jakt og fangst på vei gjelder også jernbane, rørgate, gate for kraftledning og lignende anlegg.
§ 34. (forfølgningsretten) Den som på lovlig grunn sårer hjortevilt, har rett til å forfølge og tilegne seg dyret også på grunn der en annen enn jegeren har jaktretten. Forfølgningsretten opphører ved utgangen av den dag da viltet kom inn på en annens grunn. Jegeren har bevisbyrden for lovlig forfølgning. Jegeren skal snarest mulig gi grunneieren og kommunen melding om forfølging som nevnt i første ledd og om utfallet. Grunneieren har ikke rett til å jage eller fange vilt som forfølges på hans grunn etter reglene i første ledd. Han kan allikevel avlive dyret på forfølgerens vegne når hensynet til dyret tilsier det. Den som utøver forfølgningsrett etter første ledd må ikke løse skudd i andres hage eller gårdstun. Jegeren plikter å erstatte skade som forfølgning påfører andres eiendom. 0 Endret ved lover 8 april 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95.
§ 35. (fellingstillatelse til andre enn den jaktberettigede) For felling av vilt i henhold til lovens § 12 og § 13, kan Direktoratet bestemme at felling kan utføres av andre enn den jaktberettigede.
§ 36. (almenhetens jaktadgang) Kommunen skal arbeide for en forsvarlig utnyttelse av muligheten for småviltjakt, der dette er forenlig med § 1 i denne lov. I større områder der almenheten ikke har adgang til småviltjakt, skal kommunen i samråd med grunneierne søke å oppnå minnelig ordning med salg av jaktkort. Når minnelig ordning ikke oppnås, kan departementet1 pålegge en eller flere grunneiere eller rettighetshavere å selge jaktkort til almenheten der uheldige bestandsforhold kan oppstå, fordi grunneierne vedvarende har unnlatt å utnytte småviltjakten. Pålegget skal være tidsbegrenset og kan gis for maksimalt 5 år. I pålegget kan bestemmes hvor mange jaktkort som skal selges, fordelingen av jaktkortene og hvem som skal administrere jaktkortsalget. Ved fastsettelse av kortpris skal det tas hensyn til vanlig pris i distriktet. Inntekten av jaktkortene tilfaller rettighetshaveren.2 Hvis pålegget gjelder flere rettighetshavere, deles inntekten forholdsvis. Dersom rettighetshaver finner at ordningen har medført tap for ham, kan han begjære skjønn til avgjørelse av spørsmålet om erstatning. 0 Endret ved lover 8 april 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95. 1 Direktoratet for naturforvaltning. 2 Jfr. §§ 27 flg.
§ 38. (sammenslåing for å oppnå minsteareal for storviltjakt) For eiendommer som hver for seg ikke når opp i minsteareal for felling av hjortevilt skal kommunen søke å få i stand frivillig sammenslåing. Dersom frivillig ordning ikke oppnås, kan Direktoratet etter forslag fra kommunen treffe vedtak om tvungen sammenslåing. De jaktberettigede kan bestemme fordeling av fellingskvote og utbytte. Blir enighet ikke oppnådd, treffer kommunen avgjørelse, som kan påklages til Direktoratet. Departementet1 gir nærmere regler om gjennomføring av bestemmelsene i denne paragraf, herunder at fylkesmannen skal tre i stedet for kommunen når eiendommene ligger i forskjellige kommuner. 0 Endret ved lover 8 april 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95. 1 Direktoratet for naturforvaltning.
§ 40. (kontroll med betalt jegeravgift) Den som vil drive jakt og fangst etter denne lov, skal betale jegeravgift etter satser og regler som Kongen fastsetter, herunder gebyr for ekstra utsending av jegeravgiftskort. Avgiften gjelder for hele landet og for jaktåret, regnet fra og med 1. april til og med 31. mars.1 For hvert dyr som tillates felt eller felles av elg, hjort og villrein skal det betales en fellingsavgift etter satser og regler som Kongen fastsetter. 0 Endret ved lov 11 juni 1993 nr. 106. 1 Jfr. § 43.
§ 41. (kontroll med betalt jegeravgift) Den som mot eller uten vederlag stiller rett til jakt og fangst til rådighet for en annen, plikter å forvisse seg om og er selv ansvarlig for at vedkommende har betalt jegeravgift. Bevis for betalt jegeravgift, jegerkortet, skal medbringes under jakt og fangst og fremvises på forlangende av grunneier, noen som opptrer på hans vegne eller av jaktoppsynet.
§ 42. (fritak for betaling av jegeravgift) Departementet1 kan ved forskrift frita for betaling av jegeravgift etter § 40 når det gjelder felling og fangst til vitenskapelige formål og annen felling som ikke er ledd i vanlig jakt og fangst. 1 Direktoratet for naturforvaltning.
§ 43. (Viltfondet) Jegeravgiften og fellingsavgiften går inn i et viltfond til fremme av viltforvaltningen.1 1 Jfr. § 48.
§ 45. (ferdsel med våpen på annen manns grunn) Ferdsel med skytevåpen eller fangstredskap er forbudt i utmark der en annen har jaktrett, med mindre det skjer i lovlig ærend, og våpenet bæres uladd.
§ 46. (jaging og lokking av vilt) Vilt må ikke jages eller lokkes bort fra andres jaktområde. Fôring av vilt kan allikevel skje som ledd i et planmessig viltstell. Grunneier eller bruker kan skremme eller jage bort vilt når dette må anses nødvendig for å avverge skade eller ulempe. 0 Endret ved lov 23 feb 1996 nr. 7 (i kraft 1 juli 1996 iflg. res. 23 feb 1996 nr. 215).
§ 47. (utsetting av nye viltarter) Uten Direktoratets samtykke er det forbudt å innføre eller sette ut viltarter som ikke fra før forekommer i distriktet. 0 Endres ved lov 11 juni 1993 nr. 106 (fra den tid Kongen bestemmer).
§ 48. (Viltfondets eiendomsrett) Vilt som er ulovlig felt, holdes fanget, eller er innført til Norge, eller verdien av dette, tilfaller Viltfondet.1 Det samme gjelder egg som oppbevares ulovlig. Kommunen skal så vidt mulig sørge for at viltet blir tatt vare på. Når hjortevilt eller bever er ulovlig felt i jakttiden, kan kommunen bestemme at dyret eller dets verdi overlates den jaktberettigede mot tilsvarende fradrag i hans fellingskvote. Fallvilt, forlatte egg, og vilt som er avlivet av humanitære grunner eller under nødverge eller nødstilstand, tilfaller Viltfondet. Det samme gjelder vilt som felles i henhold til tillatelse etter lovens § 12. 0 Endret ved lover 8 april 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95, 11 juni 1993 nr. 106. 1 Jfr. § 43.
§ 48a. (oppbevaring mv. av fredet vilt) 0 Tilføyes ved lov 11 juni 1993 nr. 106 (fra den tid Kongen bestemmer).
§ 49. (autorisasjon av preparanter og omsetning av vilt) Kongen kan fastsette forskrifter om autorisasjon av viltpreparanter og om plikt for disse til å føre skriftlige oppgaver over vilt som mottas og hvem det mottas fra. Oppgavene kan kreves fremlagt av viltorganene. Direktoratet gir forskrifter om preparanters og andres adgang til håndtering, utstopping og omsetning av dødt vilt. 0 Endret ved lov 8 april 1983 nr. 17.
§ 49a. (merke- og registreringsplikt) Kongen kan fastsette forskrifter om merking og registrering av dødt og levende vilt, preparater av vilt, og egg. Det kan herunder pålegges preparanter og/eller andre plikt til å utføre merking av preparater og gi opplysninger til et sentralt register om preparant, oppdragsgiver og preparat. Det kan også pålegges betaling av gebyr for gjennomføring av merking og registrering. 0 Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 106.
§ 50. (plikt til å opplyse om jaktutbytte) Departementet1 kan bestemme at den som har drevet jakt og fangst og den som har leiet ut jakt- og fangstrettigheter eller solgt jaktkort, kan pålegges å gi viltorganene opplysninger til statistiske eller vitenskapelige formål. 1 Direktoratet for naturforvaltning.
§ 51. (skuddpremier) Skuddpremie kan bare fastsettes for viltarter som har jakttid og som gjør skade. Fastsettelse av skuddpremie trenger godkjennelse av fylkesmannen eller den han i samråd med direktoratet gir fullmakt. Vederlag for felling i henhold til denne lovs § 12 kan fastsettes av departementet.1 0 Endret ved lov 8 april 1983 nr. 17. 1 Direktoratet for naturforvaltning.
§ 53. (hund som løper løs) Hund som løper løs uten at den følges på forsvarlig måte, kan opptas av grunneier og jakt- eller fangstberettiget eller noen som opptrer på vegne av disse, eller av politiet. Hund som løper løs i ordinær båndtvangstid etter § 52, annet ledd, kan opptas av hvem som helst. Hund som løper løs i ekstraordinær båndtvangstid etter § 52 tredje ledd, eller som i båndtvangstid påtreffes jagende etter hjortevilt, kan dersom den ikke lar seg oppta, avlives på stedet av grunneier og jakt- eller fangstberettiget eller noen som opptrer på vegne av disse, eller kreves drept ved namsmyndighetens foranstaltning. Kravet er særlig tvangsgrunnlag for tvangsfullbyrdelse etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Når hund avlives på stedet, skal melding straks gis til politiet. 0 Endret ved lov 26 juni 1992 nr. 86.
§ 54. (hund som opptas) Opptatt hund skal stelles på forsvarlig måte. Den skal snarest leveres til politiet, som går frem etter reglene om innsatt bufe. Hundens eier eller besitter betaler påløpne utgifter og godtgjørelse for arbeidet.
§ 55. (dressurområde) Direktoratet kan uavhengig av reglene i dette kapittel, samtykke i at et avgrenset område legges ut som dressurområde for hunder. Før samtykke gis skal kommunen uttale sig og grunneierens tillatelse innhentes. 0 Endret ved lover 8 april 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95.
§ 57. (ikrafttreden) Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.1 Fra samme tid oppheves lov av 14. desember 1951 om viltstellet, jakt og fangst. Reglene og bestemmelsene gitt i medhold av sistnevnte lov fortsetter å gjelde inntil de blir opphevet eller endret, såfremt det er hjemmel for reglene og bestemmelsene også i denne lov. 1 Fra 2 april 1982, med unntak av §§ 5, 36 og 51 iflg. res. 2 april 1982 nr. 592.